Ny sesong, ny sport!

Hei!

Nå har våren kommet, og det betyr starten på enda en ny sport som jeg aldri har prøvd før – baseball! 😀 Kjempemorsom sport, men veldig vanskelig også! Mange avanserte regler, og det å treffe ballen er utrolig vanskelig når den kommer så fort som den gjør. Jeg har spilt det i et par uker nå, og jeg liker det veldig, og jeg føler jeg begynner å få litt grepet på det.

Utenom det, så er det ikke noe særlig mye som skjer. Det er Prom om et par uker, noe som sikkert alle sammen har hørt om i amerikanske filmer. For dere som ikke veit det, så er det det store skoleballet som alle jenter og gutter drømmer om å bli «Prom Queen and King».
I dag er det også under tre måneder til skola er slutt! Skola slutter Juni 9. Jeg er både glad og trist for at det er snart over. Jeg har lært så mye og hatt så mange fantastiske opplevelser, men igjen så gleder jeg meg til å være på Nesbyen igjen med venner og familie!  Uansett, når jeg kommer hjem vil jeg nok tenke tilbake på at et år i USA er den beste beslutningen jeg har tatt i livet mitt så langt, fordi jeg har lært så mye på både godt og vondt 🙂

Etter skoleåret er over blir jeg boende i Heppner i en ukes tid, før jeg drar opå til Minnesota hvor to av mine amerikanske slektninger, Bob og Pat, plukker meg opp i Minneapolis, den største byen i Minnesota med blant annet Amerika’s største kjøpesenter. Derfra skal vi reise litt rundt om i statene rundt Minnesota. I løpet av en uke skal vi være innom Minnesota, Wisconsin, Iowa, Nebraska, Wyoming, Montana, South Dakota og North Dakota. Blir nok et minne for livet det! Og vi avslutter turen i North Dakota fordi der har jeg enda flere slektninger som bor, og de vil ta meg til alle steder verdt å besøke, blant annet hvor mine forfedre bosatte seg da de kom over til Amerika, før jeg er på flyet hjem Juli 8. Så på morra’n Juli 9. står jeg på Gardermoen og gir ho mor en klem igjen! 🙂

Det var alt for nå! 😀

Hawaii – Som å leve en drøm i en uke!

Aloha, mine venner!

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra en fantastisk tur i Hawaii! Herlighet, jeg har ikke ord. Turen var bare perfekt; perfekt vær, perfekte folk, perfekte tur-ledere, og perfekte aktiviteter! Jeg har surfet, svømt og snorklet med skilpadder og eksotisk fisk på det som regnes som å være den beste stranda å snorkle på i verden, vært på seiltur, spist fantastiske middager hver kveld, danset på bordet på Hard Rock Cafè i Honolulu med 50 andre gale Europeere til ”I Got a Feeling”, opplevd polynesisk kultur, danset med mennesker fra hele den polynesiske triangel, besøkt Pearl Harbor, jobbet om bord krigskipet USS Missouri, badet i flere meter høye bølger, ligget på stranda med palmetrær overalt rundt meg, spilt beach volleyball på den flotteste stranda du kan tenke deg, dratt på 5 timers kayak-tur, surfa på bølgene med kayak, shoppa på det største utendørs kjøpesenteret i USA, besøkt de lille, koselige surfe-byene rundt omkring hele øya, gått turer opp til de høyeste fjellene, stått å sett ut over hele øya fra forskjellige ”look-outs”, lært meg å hula-danse, og jeg har vært på Dolè-plantasjen, hvor en av verdens største ananas plantasjer er, og hvor jeg spiste fersk ananas-is! Nam! Alt dette, og så mye mer, er det jeg har fått oppleve den siste uka!

Selv om dette er hva jeg har opplevd, var bare det å være sammen med en så flott gruppe helt klart det beste. Ingen tvil om det, og jeg vil savne alle og en hver veldig mye! Det var trist å våkne opp uten å se sola skinne ute, vite at alle er nede i lobbyen og venter på en ny strålende dag med nye aktiviteter og erfaringer og opplevelser! Vanskelig å sette ord på det, men det har virkelig vært en amazing week! Husker fortsatt den følelsen jeg hadde da jeg satt på flyet ned til Hawaii med sommerfugler i magen – jeg hadde ingen anelse om hvor rått og fantastisk hele uka skulle bli!

Jeg har tatt mange bilder, men jeg vil bare laste opp noen av dem her. Har enda flere på Facebook, så ta en titt på dem!

 

En utrolig historie verdt å lese!

Hey!

Ikke stort som skjer for tida, noe som fører til veldig lite blogging. Basketballen er snart slutt og Hawaii-turen begynner og nærme seg. Jeg går dessverre glipp av siste kampen pga. at jeg er i Hawaii da, men jeg tror det er en ganske fin trøst å få være i Hawaii. Skjekka værmeldinga i dag, og da var det opp mot 30 varmegrader og sol! Så neste lørdag og en uke framover fra da, mens dere sitter å fryser dere halvt i hjel, ligger jeg her på Waikiki Beach:

Men jeg har en helt utrolig historie som jeg må fortelle dere! Jeg kan ikke forstå jeg ikke har fortalt den før nå, men her kommer den – bedre seint enn aldri!
Mrs. Bunch som er assistenten til historelæreren min fikk ansvaret for en gruppe med freshmen (Førstisser) i fjord, fordi historielæreren min måtte i et møte. Elevene hadde fått i oppgave å lese, men det endte opp med å bli bare veldig bråkete og hysterisk. Plutselig får Mrs. Bunch en telefon, men fordi det er så bråkete hører ho bare «White…Office…Secretary…Please hold on for a minute». Ho er ikke helt sikker på hvem det er, men ho har en anelse. Ho ber alle elevene være stille og setter mobilen på høyttaler. Etter litt kommer det en stemme opp som sier «Hi Mrs. Bunch, this is Barack Obama».
Hvor vilt er ikke det! 😀 Jeg skal fortelle hvorfor ho blei oppringt…

Faren til Mrs. Bunch, Jim Norene, var en 2. verdenskrig helt fra D-Day i Normandy, Operation Market Garden, og The Battle of Bastogne. Han hadde tatt turen tilbake til Frankrike og Normandy for å delta i en minnesermoni for D-Day. Han var veldig sjuk, men han visste og følte dette var noe han måtte gjøre. Etter å ha besøkt minnesmonumentet den 5. Juni, 2009, for alle falne Amerikanske soldater, drar han tilbake til hotellet hvor han dør i sin søvn natt til 6. Juni, og for dere som ikke veit det så var 6. Juni, 1944 datoen for D-Day. Barack Obama var også i Normandy for å holde den 65. årlige «D-Day Speech» og krigshelten Jim Norene blei nevnt i President Barack Obama’s tale. Ganske stort!

Tenkte bare jeg måtte dele denne utrolige historien med dere! Og for alle dere som har sett miniserien «The Band of Brothers» så handlet den om «Easy Company» som står for kompani E, og Jim Norene var i kompani D, noe som betyr han kjempet sammen med alle de dere ser og hører om i denne serien, og spessielt Don Malarky, som er en av hovedpersonene, var en av hans beste venner over der.

James "Jim" Norene - Bilde tatt dagen før hans død

Hvil i fred, Mr. Dowdy

Hei,

I dag har skola vår lidd en utrolig tragedie. I dag tidlig kollapset min kjære engelsklærer på skola mens han gjorde seg klar for å avslutte det første semesteret. Ambulanse blei tilkalt, men livet sto desverre ikke til å redde, og han døde kort etter. Når skola starta, samlet alle elevene seg i gymsalen, uvitende om hva som hadde skjedd. Da skrekkbeskjeden kom, tror jeg ikke at jeg så en eneste sjel som ikke hadde tårer i øynene eller med et blikk som ikke kan beskrives. Det var en forferdelig opplevelse. Mr. Mark Dowdy var engelsklærer for alle sammen på Heppner High School, og var hovedtrener for jentenes basketballag. Fordi skola er så liten betyr det at alle har han i minst to timer i uka. Personlig hadde jeg han fire ganger i uka. Han var bare litt over 40 år og har barn som går på ungdomsskola. Han døde alt for ung.

Jeg vil bare raskt fortelle dere om mine personlige erfaringer med Mr. Dowdy; Han var en fantastisk lærer som delte alle de samme interessene som jeg hadde. Han var glad i de samme typer bøker/filmer som jeg liker, og ikke minst var han interessert i militæret og akkurat som meg, var han svært fascinert av andre verdenskrig. Som oftest ville jeg komme for seint til neste time fordi jeg sto igjen og snakket med han. Jeg likte virkelig Mr. Dowdy, og selv om jeg ikke fikk kjenne han mer en en kort periode, vil jeg nok aldri glemme han. Hvil i fred, Mark Dowdy – Du fortjener å være i et bedre sted!

God Jul alle sammen!

Hei dere!

Nå er klokka halv to på ettermiddagen her i USA, og jeg tenkte jeg ville fortelle litt om hvordan vi har feiret jul her:
Vel, som noe nytt, gjorde vi ingenting i går. Her i USA er 24. Desember akkurat som en helt vanlig dag. Ikke noe som skjer utenom mange som går i kirka. Vi gjorde ikke det, men det var helt greit. Dagen gikk heller til bare å slappe av, og jeg var så heldig at jeg fikk en halvtimes videosamtale med nesten halve slekta som var samla hjemme hos oss for julefeiringa! Det var kjempe koselig 🙂

I dag, 25. Desember, er dagen da alt skjer! Iallefall her i denne familien. For vi sto opp ganske tidlig, hadde en kjempe svær frokost og åpna pakkene som lå under juletreet. Det tok ca en times tid, så resten av dagen skal brukes til pusling med egne gaver, slappe av eller bare gjøre det man vil før det blir en stor middag i kveld med ganske mange folk.

Skulle gjerne tatt en del bilder og vist de til dere, men dessverre har kabelen som går mellom kameraet og PC’en blitt ødelagt, så det må nok vente på seg…

Uansett, God Jul alle sammen! 😀

Jul i Amerika!

Heisann!

Nå begynner det å bli forferdelig lenge siden jeg har skrivd noe her, så fikk nesten litt dårlig samvittighet, men sannheten er vel det at det skjer mye hele tida. For det skal Amerikanerne ha; de klarer jammen meg å holde seg opptatte! Men om dere ikke ser noe særlig aktivitet på bloggen min, så får dere tenke på det at «Ingen nyheter er gode nyheter!» 🙂

Siden forrige innlegg har jeg fylt 17 år. Hurra for meg! Bare et år igjen til den store 18-års dagen! 😀 Vi spiller endel basketball, en sport som jeg syns er utrolig morsom! Jeg begynner å få litt dreisen på det også nå. Og jeg må nevne en ting som ikke har med basketball å gjøre: Noe jeg syns er veldig morsomt, er at hjernen min har helt snudd seg når det gjelder Amerikanske/Metriske målenheter. Spessielt vekt og høyde. Når jeg snakker med folk hjemme, og noe om vekt eller høyde kommer opp, må jeg ta en kjapp tur innom google for å søke opp hva det er i enten pounds (lbs) eller «feet and inches». Morsomt! 😀

Ellers så blir det jo litt spessielt å feire jul her ute på småbygda i USA istedenfor hjemme i Norge. Det er en merkelig følelse. En slags uvant følelse. For jeg må inrømme at det er merkelig å gå ute på bursdagen min (December 6) og temperaturen er 9 varmegrader og null snø… Ekke skikkelig julestemning, får’n si! Men heldigvis kom det litt snø i dag, men det er vel borte i morra igjen! 😛

Blir nok ikke noe bilder det innlegget her dessverre… de får komme seinere! 😉

Snow Day og Thanksgiving!

Hei!

Jeg starter med å fortelle om dagen i går; Vi hadde snow day, noe som betyr null skole fordi det er for mye snø/for kaldt for oss til å gå på skola. Syns det er litt merkelig, for det er bare noen få cm med snø pluss at det var bare rundt 5 minusgrader… Men skal ikke klage på det uansett, for det var jo ingen skole, og dagen blei brukt til aking! Vi var tilsammen 20 stykker som endte opp med å ake hele dagen før vi gikk inn og hadde en koselig lunsj med masse spilling og moro! 🙂 Bildene nederst i innlegget er fra dagen i går.

Men i dag er det også snødag, noe som betyr null skole igjen! Ahh, kjenner jeg kan bli vandt med de snødagene, ja! Men i dag er det ikke noe særlig som er planlagt, så tipper det bare blir en lat dag hjemme. Deilig!
I dag starter også Thanksgiving break som vi feirer med familien på fredag. Det er den typiske Amerikanske tradisjonen der familien samler seg rundt bordet, takker for alt de er takknemmelige for, og den store, gode kalkunen midt på bordet! Gleder meg! 🙂

 

Mustang Football 2010

Veel, da var en herlig sesong med fotball over. Vi kom langt, kjempet hardt, men det måtte ende ett sted. For oss endte det i Lost River. Det var ingen morsom følelse å tape den kampen. Jeg har skapt så mange vennskap og stiftet et bånd mellom disse fotballspillerne, som nå er mine beste venner, og jeg er veldig trist for at det sluttet nå. Vi tapte kampen 20-8 i en kamp vi helt klart hadde taket på, og burde ha vunnet, og med dommere som begge trenere og lag klaget på i etterkant. Uansett, det har vært en fantastisk tid! Skulle ønske jeg kunne starta helt på nytt, men det er dessverre ikke mulig. Å se 40 svære, tøffe og sterke footballgutter stå på linje og gråte er en forferdelig følelse. Jeg gråt selv, og var veldig trist…
I will always have the memories!  Mustang Football 2010! ❤

Siden grensa til California bare var bokstavelig talt et steinkast unna der vi spilte, tok trenerne våres de som ikke hadde vært i California før med over grensa. Det var det eneste høydepunktet med dagen 🙂

On the border to Cali! 😀

State Playoffs på grensa til California!

Hey, hey!

I dag er det torsdag, men i morra er det å stå opp klokka 6:00 AM for å dra nedover hele Oregon til et sted so heter Merill, hvor vi skal spille vår første State Playoff Game. Merill ligger på grensa til California, og her snakker vi så nærme grensa at Les Schwab, en stor bildekk foretning, ligger med en halvpart i Oregon og en halvpart i California! Det er en tur på ca 8-9 timer, men jeg gleder meg mye uansett! Det blir en morsom tur 🙂 Må huske å ta med kameraet så jeg får takk en del bilder!

Ellers er det ikke så alt for mye som skjer om dagen, noe som gjør at det ikke blir så mye blogging, men skal prøve å bli litt bedre. Fortsatt så har jeg det helt konge her, og alt er bare bra!

Jeg legger ut bilde av meg og vertsbrødrene mine etter en av fotballkampene og et bilde av meg i forrige kamp:

Friday Nights

Heei!

Lenge siden sist, men egentlig ikke så mye nytt som skjer for tida… Men det er mye fotball for tida. Vi spilte en kjempe viktig kamp i går, og vi vant 46-15! Så nå er vi klare for State Playoffs som det eneste ubeseirete laget i vår liga! 😀

Jeg har lenge hørt sangen «Boys of Fall» by Kenny Chesney, men etter jeg så musikkvideoen forstod jeg at jeg er faktisk midt oppi akkurat den videoen. Sangen handler om hvordan han savner å være en av «The boys of fall».

«The boys of fall» er de guttene som møter opp til kamp hver Friday Night for å spille Amerikanske football kamper, og sangen handler om hvor mye han savner det å stå der i shoulder pads og kjenne lukta av nyslått gress og suset fra tribuna, hvordan jentene er helt gale etter «the boys of fall», og det spesielle broderskapet mellom gutta. Så for dere der hjemme som lurer på hvordan jeg har det hver fredag kveld, se musikkvideon av Kenny Chesney.

Jeg anbefaler dere alle sterkt til å se denne videon. Det er en helt fantastisk sang kombinert med en herlig musikkvideo! Og det er utrolig morsomt å se siden jeg personlig er midt oppi alt dette hver uke. Jeg skjønner at det kan virke veldig dramatisert og virke veldig «film-aktig», at det som er i musikkvideoen bare skjer på film, men det er faktisk skremmende likt som hva som faktisk skjer i virkeligheten! 🙂 Enjoy!

Jeg laster opp et bilde av meg på fotballbanen og fotballaget: